Overskyet fullmåne med pøsregn og hjortejakt

Det viste seg at samtlige av universitetene i Bergen og Trondheim, hadde gitt avspasering til alle med etternavn Susort fra 14-16. november. Da Gislefossen i tillegg meldte overskyet fullmåne, var planen klar: Vi drar hjem og feller en hjort og to før jaktslutt. Eivind åpnet kalaset på torsdagen allerede, da det viste seg at UiB hadde gjort enda en feil med datoer for avspasering.
Spasering ble det hele helga..
Torsdag morgen måte en rådyrbukk plent gå forbi hjorteposten til Eivind, og provoserte så til de grader at han måtte bøte med livet. Fredag var det tid for mesterdrev, og på nytt kom to feite rådyr forbi samme posten. Den såkalte preikestolposten. Sveinung hadde mer enn nok blod på tann, men maktet ikke å få uttrykt et tilstrekkelig plystresignal til å få stoppet toget av rådyr som travet 50 meter unna posten.
"Endelig føler jeg meg som en gentlemannsjeger", uttalte Sveinung etter fadesen.
Lørdag var det duket for hjortemaraton og prikkedags-stemning i Taien Jaktlag. Øystein, Carl, Alf Ole, Eivind og Sveinung utgjorde elitestyrken.
Med vind fra VestSørVest, ble et velregissert drev planlagt ut fra Atlanterhavsmyra. Til vår store overraskelse var skogen tom for hjort i dag.
Det eneste vi fikk var en snøhvit hare bykset ut av hagle hold på en snipp snare hare. Det den glemte var at Sveinung hadde 6.5x55 i dag. Det var også det siste den fikk glemme.
Punktum for dagen ble satt på selveste Taien. Her er ord som regn, bratt, brake, kastevind og fint lite hjort beskrive hendelsen.
Tilbake på Nesheim er det vemodig å si at det fortsatt går hjort i skogen som skulle ligget i fryseren. Men alt i alt er vi veldig godt fornøyde med årets hjortejakt. 5-takkeren til Eivind skrev historien om Taiens første felte hjort. Søndag 16. er dagen alt annet skal skje. Nå som hjortejakta er slutt, kan vi dra i bekken, på rugdejakt, orrfugljakt, etc. I tillegg har endene i vannet blitt vel tamme i høst. Vi får se hva vi rekker. Så lenge vi får fyrt et bål, er saken grei og dagen fin!