Overskyet fullmåne med pøsregn og hjortejakt

Det viste seg at samtlige av universitetene i Bergen og Trondheim, hadde gitt avspasering til alle med etternavn Susort fra 14-16. november. Da Gislefossen i tillegg meldte overskyet fullmåne, var planen klar: Vi drar hjem og feller en hjort og to før jaktslutt. Eivind åpnet kalaset på torsdagen allerede, da det viste seg at UiB hadde gjort enda en feil med datoer for avspasering.
Spasering ble det hele helga..
Torsdag morgen måte en rådyrbukk plent gå forbi hjorteposten til Eivind, og provoserte så til de grader at han måtte bøte med livet. Fredag var det tid for mesterdrev, og på nytt kom to feite rådyr forbi samme posten. Den såkalte preikestolposten. Sveinung hadde mer enn nok blod på tann, men maktet ikke å få uttrykt et tilstrekkelig plystresignal til å få stoppet toget av rådyr som travet 50 meter unna posten.
"Endelig føler jeg meg som en gentlemannsjeger", uttalte Sveinung etter fadesen.
Lørdag var det duket for hjortemaraton og prikkedags-stemning i Taien Jaktlag. Øystein, Carl, Alf Ole, Eivind og Sveinung utgjorde elitestyrken.
Med vind fra VestSørVest, ble et velregissert drev planlagt ut fra Atlanterhavsmyra. Til vår store overraskelse var skogen tom for hjort i dag.
Det eneste vi fikk var en snøhvit hare bykset ut av hagle hold på en snipp snare hare. Det den glemte var at Sveinung hadde 6.5x55 i dag. Det var også det siste den fikk glemme.
Punktum for dagen ble satt på selveste Taien. Her er ord som regn, bratt, brake, kastevind og fint lite hjort beskrive hendelsen.
Tilbake på Nesheim er det vemodig å si at det fortsatt går hjort i skogen som skulle ligget i fryseren. Men alt i alt er vi veldig godt fornøyde med årets hjortejakt. 5-takkeren til Eivind skrev historien om Taiens første felte hjort. Søndag 16. er dagen alt annet skal skje. Nå som hjortejakta er slutt, kan vi dra i bekken, på rugdejakt, orrfugljakt, etc. I tillegg har endene i vannet blitt vel tamme i høst. Vi får se hva vi rekker. Så lenge vi får fyrt et bål, er saken grei og dagen fin!

Hjortefall på Nesheim!

Onsdag 1. Oktober skriver seg inn i historiebøker som ein stor dag! Hjorten datt for første gong på jakt med Taien Jaktlag! Bukken var omkring to og eit halvt år og var ein tidlegare sekstakker, men da den ene var knekt ble den bestemt til å være en femtakker.

Utrolig opplevelse med smygjakt i skogen etter hjorten. Med god innsats og eit åk på ryggen av dimensjoner fekk me hjorten ned til vatnet og over til Nesheim med båten.

Over bekken etter vatn?

Idag gjekk startskotet for Taien Jaktlag. Med samling av jegerar fra både Bergen og Trondheim låg alt til rette for ei kveldsjakt etter hjorten på Nesheim.

Då me skulle til å legge utpå med båten for å komme oss på post, vart ei kvit rumpe observert oppi lia. Dette var ikkje ein turgåer som måtte lette på trykket og det var heller ikkje ei kvige, nei, dette her var eit Rådyr.

Etter god planlegging fant me ut at me skulle snike på dyret. Eivind tok beina fatt og skulle følge langs vatnet og deretter over bekken der rådyret gjekk.

På vei mot bekken kjem rådyret ut av buskane og aner fred og ingen snare...

Når gåsa er forbi, brøler hjorten snart i li...

Godt folk!

Det einaste som er positivt med at gåseflokkane er langt forbi våre danske venner i sør, er at det nærmer seg jaktstart her i nord etter hjort, rådyr, orrfugl, rype, ja rett å slett det meste!

Førstkommende helg er det klart for årets første jakt med eit nesten fullt jaktlag!

vel møtt!

Jegerhilsen

Taien jaktlag veit kor haren hoppar!

Når norwegian legger ut billig-billetter er det bare ein ting å gjere: Ta fram almanakken og press, med stor kraft, inn ein tur på jakt til Sørøya! Dette gjorde yngste brødrene Susort. Hårfin balansering mellom obligatorisk fravær og eksamen på universitetet gjorde at me kunne reise ut på eventyr i vinterkledde Finnmark.

Billigbilletter er eit relativt begrep, og med litt komplikasjoner på Flesland gjorde at billetten til yngstebror Susort vart ein høvding og to dyrare. Med ei litt lettare lommebok landa me på Alta lufthavn godt fornøyde over å vere tilbake i Finnmark!

På Øytun vart me teke godt imot. Her fekk me både kaffislaberas, kost og losji. Torsdag morgon sette me kursen mot sørøya. Allerede etter ein times lang gåtur med ski, sekk og pulk hadde me observert 3 hare og 5 ryper, noko som gjorde at me begge fekk ei voldsom kløe i høgre peikefinger for å sei det sånn..

Fredag, lørdag og søndag var det jakt frå morgon til kveld.

Hare spratt
inn i kratt
hare datt

Med rifle og hagle var me eit bra og effektivt jaktlag og sjølv om mange harar klarte å lura oss begge lærte me etter ei stund kor haren hoppar. Dette resulterte i kjøtt i gryta kvar dag..

Etter gode dager på eventyr i finnmark måtte me tilbake til plikter som kalla. Sveinung måtte reise med første fly til trondheim for å rekke ein eksamen. Korleis denne eksamenen gjekk det kan ein tenke seg når eksamenslesinga var harejakt frå morgon til kveld..

Takk for ein flott tur og god Påske!

Sveinung med sekken full og vel så det..

Teltliv på vinteren er luksus!

Pulken var god til å frakte fangst og utstyr!

Endeleg rypemiddag!

Storbukken på Nesheim

For å spe på med den dårlege fellingsprosenten i jaktlaget i år, har me kjøpt ein bukk og to geiter til mr. John. Han driv no storstilt avl, men har signalisert at bukken lever på lånt tid. Geitene er ferdig kryst, så då er det berre å rydja han or vegen. Han går berre der å et bark og luktar brunost likevel.. Siste nyhenda er at tambukkjakta startar og sluttar rundt påsketider.

Taien Jaktlag 2007: eit tilbakeblikk på fiskefronten

I ledige stunder, hender det at Taien Jaktlag tek seg tida til å fiske litt for å kople av frå jakt og fangst. 2007 vart eit kronår for fisket i bekken. Det hender laget dreg ut og driv fisketeljing i bekken. I år løyste me ein koden i bekken. Ein kode me har streva med i snart 15 år. Kor er storfisken om hausten? Når går han opp?
Svaret står skrive på biletet. Til lesarane si opplysing kan me fortelja et den var langt over kiloen, og er å få i vatnet til sommaren.

Rådyrbukk på målstreken

Nokre ting er berre for godt til å vere sant. Draumar til dømes. Min draum på litle julafta var å skyta rådyrbukken i skogen, som har drive gjøn med oss i heile haust. Med 3 rådyr og to hjort bankande på samvitet, var det nesten pinleg å stå opp til sesongens siste jaktdag utan å ha felt eit einaste hjortevilt.



Me kom oss aldri i skogen for då mor signaliserte morgonstemning, så gjekk ikkje mindre enn 4 feite rådyr 300 meter frå skytegluggen på rommet. Dersom Jesus var den største gåva på julekvelden, så var i alle fall dette den største på lille julafta!



Medan jakthovding John Ragnar vakta dyra med kikkert og GPS, sneik S og E seg rundt i graset og venta på at rådyra skulle ta seg ei matpause.
Dei et vanlegvis 4 gonger i døgnet, og kviler seg imellomtida.
Mellomtida blei lang, og endte med at Eivind tok motet til seg, og gjekk ned i vasskanten og skaut den største bukken i historia. 19 kg slaktevekt, 1 cm tjukkt feittlag, og eit gevir som ikkje var større en ein tommelfinger.

Mira Craig

Mira er den einaste jakthunden i jaktlaget foreløpig. Ho er ei ruvande pointertispe som aldri har jakta så godt som ho gjorde i finnmark i 2005. Like før jul viste jo gamle takter. Denne gongen på rugder i rugdeskogen på Nesheim. 20 fuglearbeider med ein felt fugl og tre skot, var resultatet, og Taien Jaktlag kjenner dei er svært stolte over å ha fostra opp ein slik formidabel hund.



Mira er nokså treig til å reisa fugl, fordi ho er stappfull av respekt for viltet, men når skotet går, går også alle sikringar for ein liten augneblink.
Stilen i stand er det derimot ingenting å seie på..

Seint men godt!

Vil skildre denne siste jaktdagen på lille julafta med eit moderne dikt.

Sol gjennom vinduet

Rådyrflokk i kikkerten

Slapp å ete frukost.

Snik gjennom kvist og kvast

Pappa guider fra stova

2 jegere på post.

Beskjed på øyra

ser etter øyra

8 øyre

3 skudd

1 gevir

Avslappa og flott Julehøgtid!

takk for eit flott år!